Alenefølelsen

Visste du at ensomhet er noe alle kan kjenne av og til? Ja det vet du nok, fordi du mest sannsynlig har kjent  på den følelsen selv? Hvem har ikke det?  

Ensomhet… Min tilfeldige vei inn i yoga.

Av og til bare slår det bare inn.  Jeg lyttet til en podcast av yogalærere  hvor det nærmest i en bisetning var snakk om hva som gjorde at de begynte med yoga. Dette er et spørsmål jeg ofte har fått og jeg har svart at jeg kom over det i en bok for mange år siden. Men plutselig slo det meg, mens jeg lyttet til denne podcasten, hvorfor jeg egentlig oppdaget yoga for 30 år siden.

Som ung alenemor var jeg bokklubb medlem. Og i en av bøkene var det noen få sider som omhandlet yoga. Og hvorfor appellerte disse sidene så sterkt til meg? Jeg var en ung alenemor, med venner og familie men jeg følte på en annerledeshet i forhold til mine venner, en slags ensomhet. Jeg trengte noe som ga meg innhold, som jeg kunne prøve litt ut, uten å involvere andre.

Kjenner du på ensomhet av og til? 

Yoga ga meg noe når jeg følte meg alene. Yogapraksisen min har lært meg å trives i mitt eget selskap og til og med nyte å være alene, og med det bli tryggere på meg selv sammen med andre.Yoga har lært meg å finne en ro i meg selv, og med trygghet nok til å oppsøke det sosiale når det trengs.

I mine yogaklasser kommer folk  med sine følelser, tanker og ”ryggsekk”. I yogaklassen er vi i vår kropp i vårt sinn, på vår matte, i trygghet, sammen med alle de andre. Du er velkommen. 

Hjertelig hilsen Kari Waka

kawayoga

klikk ==> for   En bedre hverdag

Lars Fr. H. Svendsen,  professor i filosofi ved Universitetet i Bergen og tankesmia Civita sier her ( et utrag) om ensomhet i Essayet i Morgenbladet 2.okt 2015:
 

”Andre kan kjenne din ensomhet bare i den utstrekning du gir den til kjenne. Ingen andre kan presse seg inn i ensomheten din og tvinge den bort. Men du kan slippe noen inn i din ensomhet. Dernest må du lære deg å leve med at ethvert menneskeliv i større eller mindre utstrekning vil inneholde ensomhet, og derfor er det så avgjørende å lære seg å tåle ensomhet, og helst kunne vende en dårlig ensomhet til en god.

Forskjellen på den gode og den dårlige ensomheten består ikke minst i forholdet man har til seg selv i denne tilstanden, om man evner å være relativt selvtilstrekkelig. Uten en viss evne til selvtilstrekkelighet, til å kunne være til stede i seg selv uten å måtte hvile på andre, vil man leve et nokså miserabelt liv fordi man ikke alltid vil kunne lene seg på andre. Men selvtilstrekkeligheten blir aldri total, og for at den gode ensomheten skal være god, må det også være en vei tilbake til de andre.”

Ensomheten vil uansett ramme deg fra tid til annen. Det er en ensomhet du må ta ansvar for. For det er tross alt din ensomhet.